NINA og Havforskningsinstituttet klassifiserer i fellesskap ville laksebestander med hensyn til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks i villaks. Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)». Nettportalen presenterer oppdatert status med mulighet til å søke opp enkeltbestander med data for klassifiseringen. Det er mulig å søke på vassdragsnavn, vassdragsnummer eller å bla i listen over vassdrag fra hvert fylke. Vassdrag kan ofte ha flere forskjellige navn og et alternativ kan derfor være å søke i kartet. Utviklingen av nettportalen er finansiert av Miljødirektoratet.
\r\nÅr | \r\n ÅrRef | \r\n V/U | \r\n Utv. | \r\n Innkr.ref | \r\n Innkr.all | \r\n 5pers | \r\n \r\n \r\n
---|---|---|---|---|---|---|
HI {{result.year}} | \r\n{{result.yearRef}} | \r\n\r\n V\r\n U\r\n \r\n V\r\n U\r\n \r\n | \r\n{{result.sampleSize}} | \r\n{{result.innkryssingRef}} {{ result.innkrRefSign}} | \r\n{{result.innkryssingAll}} {{ result.innkrAlleSign}} | \r\n{{result.femPers}} {{ result.femPersSign }} | \r\n \r\n
Signifikanssannsynlighetene er gitt slik: ns for p > 0,1; . for 0,1>p>0,05, * for p< 0,05, ** \r\n for p < 0,01, og *** for p < 0,001. NA = ikke analysert
\r\nHI: Beregninger gjort av Havforskningsinstituttet (Glover mfl. 2013)
\r\nI følgende prøver: {{ watercourse.comment }}
\r\nDet meste av datamaterialet som ligger til grunn for de genetiske analysene er basert på skjellprøver av voksen\r\n villaks der rømt oppdrettslaks er luket ut ved å studere vekstmønster i skjell. For prøver av ungfisk fanget i\r\n elven forutsetter vi at alle er født i elven og ikke rømt oppdrettslaks. Ved hjelp av genetiske markører som\r\n skiller mellom villaks og oppdrettslaks (Karlsson et al. 2011) estimeres for hvert enkelt individ sannsynligheten\r\n å tilhøre villaks versus oppdrettslaks (Karlsson et al. 2014). Gjennomsnittlig sannsynlighet for å tilhøre villaks\r\n beregnes for en stikkprøve fra en bestand. Prøvegjennomsnittet sammenlignes med historiske referanseprøver av\r\n villaks (før påvirkning av rømt oppdrettslaks) og prøver fra de ulike avlslinjene av oppdrettslaks (AquaGen AS,\r\n Salmobreed AS og Mowi ASA). Ut fra dette beregnes hvor stor andel av det samlede arvematerialet i bestanden som\r\n har opphav i rømt oppdrettslaks, angitt som innkryssing i prosent.
\r\nFor klassifisering av bestander har vi brukt følgende kriterier:
\r\nPrøven som viser den mest alvorlige tilstandsklassen er førende for klassifiseringen, gitt at prøven kommer fra ett av årene innenfor den siste laksegenerasjonen (6 år) som er undersøkt. Vi klassifiserer ikke bestanden dersom den nyeste prøven er mer enn tre laksegenerasjoner gammel. Vi forventer at beregnet innkryssing vil være høyere i ungfiskprøver enn i voksenfiskprøver fordi det er vist at innkryssede individer har lavere overlevelse i naturen enn ikke-innkryssede individer. Når vurderingen kun er gjort på ungfiskprøver har vi derfor brukt en bedre tilstandsklasse, og oftest «genetiske endringer indikert».
\r\nBestander med for lite data til å klassifisere er angitt med et hvitt symbol, mens bestander som ikke er undersøkt er markert med en svart prikk.
\r\nFor detaljert beskrivelse av metoden og klassifisering, se NINA-rapport 2393.
\r\n250 ville laksebestander er nå klassifisert med hensyn til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks.\r\n Laksebestandene som er undersøkt representerer 95 % av den samlede villaksressursen i Norge. Den genetiske\r\n statusen fordeler seg slik på fire tilstandsklasser:
\r\n\r\n\r\n
Alle 52 vassdrag som er definert som Nasjonale laksevassdrag (NLV) er klassifisert. Vi har definert Stordalselva\r\n og Norddalselva i Åfjord kommune som to ulike vassdrag og Steinkjervassdraget er delt opp i Ogna og Steinkjerelva.\r\n Etter denne definisjonen fordeler de 54 nasjonale laksevassdragene seg slik til de ulike tilstandsklassene:\r\n Grønn: 15 (27,8 %), Gul: 15 (27,8 %), Oransje: 8 (14,8 %), Rød: 16 (29,6 %).
\r\n\r\n For flere detaljerte resultater, blant annet endringer i status i forhold til tidligere klassifisering og genetisk status oppsummert per produksjonsområde, henvises til \r\n NINA rapport 2393. \r\n
\r\n\r\n